Et blad henger ensomt og alene på grenen sin
Der oppe, høyt over oss mennesker
Det er det eneste som er igjen
Alle de andre har blitt tatt med videre
Bladet er redd
Redd for hva som kommer til å skje
Når det slipper taket
Når alt skal ta slutt
Vinden suser kraftfullt forbi
Og det blir for mye
Det kan ikke holde igjen lenger
Slipper taket
Og faller nedover mot det ukjente
No comments:
Post a Comment