04.10.11

Et blad henger ensomt og alene på grenen sin
Der oppe, høyt over oss mennesker
Det er det eneste som er igjen
Alle de andre har blitt tatt med videre

Bladet er redd
Redd for hva som kommer til å skje
Når det slipper taket
Når alt skal ta slutt

Vinden suser kraftfullt forbi
Og det blir for mye
Det kan ikke holde igjen lenger
Slipper taket
Og faller nedover mot det ukjente

03.10.11

Noen ganger er livet tungt
Noe av det tunge i livet er at man vet
at alle du er glad i en gang skal slutte
å vandre rundt på denne jorden

Noen ganger er det mennesker som drar alt for tidlig
Mennesker som burde ha vært her mye lenger
I kveld er en sånn kveld

I kveld sitter jeg her med en klump i halsen
Og en trishet inni meg
En enorm tristhet

Jeg tenker på dere som har det så vondt
Akkurat nå
Så vondt at ingenting kan beskrive det
Jeg tenker på dere
Og jeg er glad i dere
Så ufattelig glad i dere

Dette er en tung natt
En tung natt for mange fine mennesker

02.10.11

Innimellom er det som om tiden bare forsvinner
Jeg sitter her, det er morgen
Uten noen forvarsel har det blitt kveld
All tiden har forsvunnet

Det er så mye jeg vil gjøre med tiden
Det er så mange ideer som må skrives ned
Det er så mange ideer som må gjøres til noe mer enn ideer
Det er så mye, så mye at det nesten blir umulig

Hvorfor kan jeg ikke bare gjøre?
Bare gjøre det jeg har lyst til
I stedenfor å la tiden forsvinne

Kanskje våkner jeg i morgen
og finner ut at jeg er 90 år

Da er det snart ikke mer tid igjen