30.09.10

Jeg ser du sitter der på fortauskanten
Regnet pisker mot kinnene dine,
men du ignorerer det
Du sitter bare der og kjenner på tomheten
Tomheten etter at han forsvant
De blanke øynene dine stirrer ut i ingenting
Jakken min blir et teppe rundt skuldrene dine
Øynene dine ser på meg, før de forsvinner langt bort igjen
Vi sitter der time etter time, dag etter dag
og bare venter på at det skal slutte å regne

29.09.10

Når tankene flyr ut på eventyr vet man aldri helt hva som kommer til å hende

28.09.10

Høstvinden blåser opp alt som var, alt som er og alt som en gang kommer til å være
Temperaturen synker og tanker og minner dukker frem fra intet
Tanker fra en gammel, glemt og bortgjemt tid
Ensomheten river, og tankene flyr frem og tilbake mellom alt
Mennesker
Steder
Hendelser
Minner som sprer seg som en vond sykdom i kroppen
Alt kommer tilbake
Alt som var, alt som er, og alt som en gang kommer til å være